Hun hadde ikke planlagt det sånn. Hadde ikke reflektert over at den gamle fengselsbygningen, som nå var galleri, lå her et sted. Men her var den, og det kunne ikke skade å kikke på vindusutstillingene, kunne det vel, når hun først var her? Hun skulle jo ikke inn. Men de vakre gamle vinduene. Glasskunsten der inne. Bare se litt, før hun gikk videre. Det kunne ikke skade?
Hun kunne ikke vite, der hun sto, at nå begynte det, alt sammen.
Småbarnsmoren Clair kommer over et urovekkende maleri i et tidligere fengsel. Det er et gammelt bilde, bare, men det Clair tror er en forbigående rystelse, viser seg å være slutten på noe og begynnelsen på noe helt annet. For nå, nå endrer alt seg.
