Beskrivelse
Selv om innflyttere utgjør en stor og betydningsfull andel av befolkningen i store deler av Distrikts-Norge, er de paradoksalt nok blitt viet lite oppmerksomhet i forskning, media og politikk. Hjemme i nord bidrar til ny kunnskap om rural migrasjon gjennom en grundig presentasjon av innflyttere og deres fortellinger om bostedsvalg og hverdagsliv på to steder i Finnmark: Havøysund og Vadsø.
Flere finnmarksinnflyttere forteller at de i utgangspunktet kom kun for kort tid, men at de etter hvert bestemte seg for å bli boende. I sin doktoravhandling undersøkte Munkejord årsakene til at det ble slik. Boka gir innsyn i innflytteres fortellinger om arbeid, lokalsamfunn, fritid, familieliv, klima og landskap og belyser gjennom disse noen av de mange aspektene som bidrar til å skape bolyst for ulike innbyggere i nord.
Utdrag:
«I en alder av 40 år bestemte Birgitta seg derfor for å starte for seg selv. Selv om antallet kvinnelige gründere har økt de siste årene, er Birgitta en relativt sjelden fugl både i Finnmark og ellers i landet. Birgitta har med andre ord brutt en kjønnsbarriere ved å starte for seg selv, attpåtil innen kommunikasjon og formidling, som er en bransje hvor mennene lenge har dominert og fortsatt dominerer når det gjelder det kommersielle (Solbrække, 2006a). Etter en forsiktig start, har Birgitta gradvis bygd seg opp en kundekrets, hovedsakelig i Finnmark, men også i andre deler av landet. Birgitta legger vekt på at nettopp det at hun bor i Vadsø i Finnmark, nok var en viktig betingelse for at hun vågde å starte for seg selv:
Birgitta: For min del, så tror jeg aldri at jeg hadde gått så tidlig ut og starta min egen bedrift dersom jeg hadde bodd i Oslo. Hadde ikke turt. For det er så mye lettere å bli synlig her. Det er mye lettere å få oppdrag, for det er ikke så mange. Jeg skiller meg jo ikke sånn ut, men nok til at du blir synlig. Og det trur jeg faktisk er en av grunnene til at jeg har blitt her, rett og slett. I Oslo skal det så mye til for å skille seg ut. (…) I denne forbindelsen slo det meg: Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i Finnmark? Det åpner for en del muligheter som det ikke ville vært åpning for på et større sted. (…) Her har jeg en jobb som jeg synes er kjempespennende, og som jeg gleder meg til. Så det er det gode liv for meg.
Birgitta legger her stor vekt på betydningen av at Finnmark er en region med få mennesker, slik at man lett blir synlig. Hun forteller i den forbindelse at det har gått greit å bygge opp en solid kundekrets, både fordi det er få aktører som tilbyr samme vare, og fordi både næringslivet og offentlige aktører utviser solidaritet ved å foretrekke et lokalt produkt fremfor å kjøpe samme tjeneste fra tilbydere andre steder i landet. På den måten har Vadsø og Finnmark noen stedlige betingelser som gjør at Birgitta anser det som lettere å starte opp for seg selv her enn det hun tror det ville vært i andre deler av landet (s. 83-84).
