Out of Stock

Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga

kr 399

Produktnummer: 9788281043053 Kategori:

Forfatter: Caroline Serck-Hanssen
Design: DesignBaltic
Innbundet, rikt illustrert
Orkana forlag 2017


Se en smakebit av boka her.
Se artikkel i Vårt Land her, eller som ISSUU her.

Utsolgt

Beskrivelse

Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn. Petsjengaklosteret har gjennom sin lange og dramatiske historie fungert som et åndelig vakttårn. For Russlands 196 km lange grense mot Norge markerer ikke bare skillet mellom to stater – den utgjør også møtepunktet mellom ortodoks og protestantisk kristendom.
Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Hvem var denne helgenkårede munken som til dels virket innenfor grensene av dagens Norge? Boken følger historien om klosteret i Petsjenga, kirkestedet Boris Gleb og den ortodokse forsamlingen i Neiden fra 1500-tallet til i dag. På grunn av skoltesamenes økte aktivitet og den religiøse renessansen i Russland har disse stedene på ny blitt viktige pilegrimsmål i Barentsregionen. Trifon av Petsjenga er en helgenskikkelse som skoltesamer, russere, ortodokse finner og enkelte nordmenn regner som sin.
For første gang foreligger det en samlet fremstilling av Trifon-arven på norsk. Med utgangspunkt i historiske kilder og nyere russisk forskning presenterer boken mye kunnskap som hittil har vært ukjent for de aller fleste. Boken er på 320 sider og rikt illustrert.

Om forfatteren
Caroline Serck-Hanssen er doktor i kunsthistorie. Hun har bakgrunn som museumskonservator, og har blant annet arbeidet som prosjektleder for Pomormuseet i Vardø. Serck-Hanssen har også vært kulturattaché ved den norske ambassaden i Moskva. Blant hennes spesialfelt inngår norsk-russiske forbindelser og den ortodokse kirke. Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om kunst- og kulturhistoriske emner, og er en aktiv formidler og foredragsholder.


Se en smakebit av boka her.
Se artikkel i Vårt Land her, eller som ISSUU her.
Les anmeldelse i det finske magasinet Ikonimaalari (1 og 2)