Dette er fjerde bind i serien med generell lokalhistorie for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Boken starter fredsvåren 1945 og strekker seg fram til årtusenskiftet. Den bygger videre på bind tre i denne serien, Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren: Vefsnbygdene ca. 1900–1945 skrevet av Kjell Jacobsen og utgitt i 1977.
I perioden mellom 1945 og 2000 skjedde det betydelige endringer både politisk, sosialt og økonomisk i de kommunene boken behandler. Den umiddelbare etterkrigstiden har fått god plass. De siste årene har også mye nytt arkivmateriale blitt åpnet for innsyn. Dette har gitt muligheter til å gå inn på ulike temaer det er skrevet lite eller ingenting om i lokalhistorisk sammenheng, som krigsfangeleirene, folkemordet på jødene som bodde i disse kommunene, rettsoppgjøret etter krigen, kvinner som hadde relasjoner til menn fra okkupasjonsmakten, krigsbarna og krigsekteskapene.
Boken tar videre for seg kraftutbyggingen og industriutbyggingen i distriktet, noe som medførte både økonomiske og demografiske endringer. Industrialiseringen la også grunnlaget for en ny velstandsutvikling, samtidig som utviklingen fikk konsekvenser for andre ikke-industrialiserte næringer. Boligbyggingen skjøt fart, og elektrisitet i hjemmene samt nye hjelpemidler gjorde hverdagen enklere. I perioden ble også kommunestrukturene endret, da Mosjøen, Drevja, Elsfjord ble innlemmet i Vefsn kommune. De gamle grendeskolene forsvant da skolestrukturen ble sentralisert.
De tre siste tiårene før årtusenskiftet var preget av ny teknologi som skapte nye virksomheter og gradvis forandret måten vi levde og arbeidet på. Det var også kampenes tiår, slik som kampen for sykehuset i Vefsn, vern av Sjøgataområdet i Mosjøen, og vern av naturressurser. Kvinnerollen endret seg, og barnehageutbygging kom i fokus. I disse årene ble det også større oppmerksomhet rundt sørsamiske rettigheter, identitet, språk og kultur. Videre trådte ungdommen inn på arenaen med tydelige stemmer. Kommunene fikk også nye oppgaver da de skulle ta imot og bosette mennesker på flukt, noe som førte til mer mangfold, men også brytninger.
