Romanen Landet som ikke er foregår både i nåtid og fortid. Den er en
fortelling om opphav, identitet og tilhørighet og om å høre til på to
steder. Handlingen foregår på 1800-tallet, og historien begynner da
niåringen Joen og søsknene hans blir rodd hjemmefra og til fosterforeldre.
Samtidig etablerer familien Randers seg på handelsstedet
Vikholm. Med utgangspunkt i elementer fra virkeligheten dikter
forfatteren en historie om kjærlighet, makt og svik. Den handler om
livet på kysten for 150 år siden, med dramatiske seilaser og store
sosiale ulikheter.
Romanens forteller er tilbake på øya i nåtid for å lete opp forfedrenes
historie, og skriver fram sin familiekrønike. Samtidig endrer miljøet på
øya seg som følge av inngrep og modernisering. Hennes egen historie
og det som skjer i møtet med mennesker på øya, blander seg inn og
lager en ny fortelling som løper som en rød tråd inn og ut av
krøniken. Fakta og ksjon blandes, nåtid og fortid møtes og
bidrar til en ny innsikt i det som har vært, og det som er.
