Beskrivelse
Boken er en gjennomdokumentert og -illustrert beretning om fangstmennene som hadde Ishavet som arbeidsplass i 50-årsperioden fra 1859 til 1909. 1859 ble det naturlige oppstartsåret for dokumentasjonen, da det finnes få kilder før avisene begynte å omtale fangstreisene i 1859. Avslutningsåret er valgt på grunn av motoriseringen av flåten som hadde sin start da og som ga en helt annen fangstkultur og fangsthverdag enn i seilskutenes tid.
I boken kan man blant annet lese om følgende; Hvordan var levevilkårene for fangstmennene? Hvem var de? Hvorledes var livet om bord i et fangstfartøy for 150 år siden? Hva var byttedyrene, og hvilke skipstyper ble benyttet? Hvordan og når foregikk overgangen fra seil til motor? Konflikter som mytteri i flåten, konfrontasjoner mellom russiske myndigheter og norske ishavsfarere, konfliktpotensialet mellom ulike næringsinteresser i Arktis som gruvedrift, overvintringsfangst, hvalfangst og fiskeriinteresser.
Ishavsfarerne 1859-1909 er en bok om aktivitetene på Ishavet i seilskutetiden, og bygger i hovedsak på ishavsfarernes egne beretninger i brev, dagbøker og skipsjournaler. Andre viktige kilder er avisomtaler, seilingslister, tolljournaler og fangst- og forlisrapporter.
Dette er historien om de hverdagsheltene som hadde Ishavet som arbeidsplass for 100 til 150 år siden, og om fartøyene som førte dem nordover.
Dette var en periode i stor utvikling, hvor store deler av Arktis ble kartlagt. Vi følger utviklingen fra håndharpun til rifler med metallpatron, utvidelse av fangstområder fra Grønland i vest til Novaja Zemlja og Franz Joseph land i øst, overvintringene: Her er også historien om det store hamskiftet: overgangen fra ishavsfangst til selfangst.
Vi blir kjent med hva ishavsprodukter ble benyttet til, og hvordan råvarer ført inn av ishavsfarerne la grunnlag for industri i Europa.
Politiske konflikter, mytteri på fangstskuter, motsetninger og kamp mellom ulike næringsinteresser i Arktis blir belyst og dokumentert.
Boken inneholder også et stort personregister, med blant annet ishavsskipperne, harpunere, overvintrere og en oversikt over de fartøyene de seilte med fram 1909.
Kjell-G. Kjær forfattet i 2012 boka Tragedien i Svenskhuset sammen med Ulf Aasebø.
Les artikkel i Altaposten her.
Les artikkel i avisen Østhavet her.
Les artikkel i Nye Troms her.
Les artikkel i Finnmark dagblad her.
Les artikkel i Dagen her.
Les artikkel i Vikebladet Vestposten her.
Les omtale i Ruijan Kaiku her.
Se en smakebit av boka her.
