Det voksenpedagogiske utviklingsarbeidet som er knyttet til begrepet andragogikk har sin egen interessante historie. Internasjonalt er mye voksenpedagogisk teori og praksis utviklet i andragogikkens navn. Denne boken følger denne utviklingen fra den første kjente brukeren av begrepet på 1830-tallet, og fram til vår tid. Det er lett å bli smittet av det sterke engasjementet som ble vist, og som resulterte i nye tanker og ny praksis innenfor voksenopplæringen. Noen av pionerene er for øvrig svært mangelfullt omtalt i den voksenpedagogiske litteraturen. Særlig gjelder dette Alexander Kapp og Eugen Rosenstock-Huessy, som begge får bred omtale i boka. Særlig Rosenstock-Huessy og hans arbeid gir viktige koblinger til andre betydningsfulle voksenpedagoger i mellomkrigs- og etterkrigstida. Boka bidrar dermed til å fylle et tomrom i den voksenpedagogiske idéhistorien. Den omhandler imidlertid ikke bare disse første pionerene, men følger sentrale personer som kan knyttes til begrepet helt fram til vår tid.
Boken gir også svar på hva som var drivkraften bak utviklingen av europeisk og nordamerikansk andragogikk, og hvilke forskjeller og likheter som finnes. Den tar også for seg andragogikk som akademisk disiplin, foruten å se nærmere på hvordan andragogikk i dag blir brukt i ulike faglige sammenhenger. Boken bør kunne gi nye og viktige impulser til de som i dag befatter seg med voksnes læring på ulike nivåer og i ulike sammenhenger. Noe er kjent og helt i tråd med dagens tenkning, mens noe er fremmed og mer fjernt. Uansett er det gode kilder for voksenpedagogisk refleksjon.
